Hang loose, be free, come to Bali!

Et innlegg før vi forlater Bali og reiser til Perhentian – en øy med bare to datamaskiner. Vi kan derfor se for oss at det blir lite blogging de neste to-tre ukene.

Siste dag i Ubud bestod av shaking – ja dere hørte riktig; shaking. Diskotek tenker dere kanskje...milkshake...bootyshake.....Neida, vi snakker om Ratu Bagus' velkjente shaking i det nyreligiøse miljøet. Vi går opp noen trappetrinn og gjennom en dør. Synet som møter oss får noen av studentene til å snu for å skjule latteren. Andre blir stående å måpe. Etter å ha summet oss litt går vi sakte inn i rommet. På gulvet står menn og kvinner i alle slags farger og fasonger. De shaker. De shaker masse. Noen spenner alle muskler. Noen ler høyt. Veldig høyt. Noen stønner. De lar alt på kroppen riste. Noen blir fjerne i blikket. Noen fokuserer på bilder av Ratu Bagus. De svetter. Noen smiler. Noen er alvorlige. Noen får latterkrampe og legger seg på gulvet. Noen tar en pause i ristinga for å spytte i ei bøtte. Dette er shaking, og vi ble plutselig en del av dette fenomenet.

Vanskelig å forstå? Ja, det synes vi også, men vi kan prøve å forklare. Ratu Bagus er en mann her i Bali som har startet sin egen religion – innen hinduismen. Essensen i religionen er shaking/risting og det å slippe latteren løs. Vi skal være glade. Shakinga kan vi se på som en form for meditasjon. Ved å fokusere på bildet av Ratu Bagus, en hinduistisk gud eller et speil mens du rister blir du fylt av en energi. Til slutt er det ikke du selv som rister, men energien gjør det for deg. Merkelige greier, men veldig interessant å se hvordan folk kan leve seg inn i noe som for oss virker meget absurd. Vi fikk selv være med på shakinga. Selveste Ratu Bagus tok Anita på ryggen, og satset vel på å overføre noe energi til henne. Hun ristet for harde livet for å glede guruen, men inni seg brukte hun mer energi på å holde seg alvorlig og ikke begynne å le av hele greia. Dere trenger nok ikke bekymre dere for at verken Eli eller Anita blir igjen på Bali for å fortsette shakinga, men morsomt var det.

På tirsdag reiste vi med buss til Kuta. Noen av studentene måtte være igjen i Ubud pga veldig dårlige mager. Har vært mye legebesøk i det siste. Heldigvis har vi to sluppet nokså billig unna...foreløpig!

Her i Kuta er det veldig annerledes enn de andre plassene vi har vært på. En typisk turist- og surfeplass. Mye mas, men mye å oppleve. Har ikke hatt noen forelesninger denne uka, så vi har fått litt feriefølelse. Blir nok tungt å starte med forelesninger igjen på Perhentian. «Ferien» i Kuta startet med fengselsbesøk. Vi fikk snakke med fem gutter som hadde banket en politimann som hadde drept kameraten deres. Heftige greier! Fikk ellers se en kjent narkotikaliga som smugler narkotika fra Bali til Australia. Noen av dem har fått dødsstraffen. Det var veldig interessant å se og høre hvordan de innsatte hadde det. Veldig annerledes enn i Norge. Har også vært på skolebesøk der vi og fire andre hadde undervisning for 14 åringer. De fikk lære om forskjeller mellom Norge og Bali, vi hadde tegnekonkurranse, en-to-tre-rødt lys og snakket med dem sånn at de fikk øve på engelsken sin.

Høydepunktet i Kuta – det synes ihvertfall Anita (kan ikke spørre Eli for hun er oppslukt i en bok for øyeblikket) – var surfekurset vi var på. Fire av oss studenter, et kinesisk par, ei jente fra Australia og tre kjekke instruktører. Anita hadde et lite forsprang siden hun hadde prøvd surfing før, og hun fikk det enda bedre til denne gangen. Hun har veldig lyst å prøve å surfe senere også. Ble allikevel en del knall og fall på oss begge to, men ingenting å si på innsatsen.



På lørdag hadde vi en offisiell avskjed med kompendiumene som vi er ferdige med. Vi samlet oss på stranda og lagde bål av kompendiumene mens vi danset rundt. Kvelden endte opp på et stort diskotek der vi danset svetten av oss.



Til tross for veldig kjekke opplevelser her i Kuta er vi allikevel klar til å reise videre til litt roligere omgivelser. På Perhentian får også Anita besøk av Ole, og det er jo enda en grunn til å glede seg til å reise fra Kuta. Vi sliter litt med bagasjevekta på grunn av mye shopping i det siste, men satser på at de ikke er så strenge på flyplassen.

Da snakkes vi om tre uker folkens! Kommer forresten til å ha det samme telefonnummeret som vi hadde i Langkawi og Penang. Blir billigere å ringe nå, så dere heldige utvalgte hører nok snart fra oss på telefon.