En elefant kom marsjerende...

Igjen en stund siden sist vi blogget. Opplevelsene er mange, men vi er trøtte, så det blir et litt kort innlegg... Vi tar det punktvis:

- seks timer buss fra Siem Reap til Phnom Penh
- skitne gater, trange markeder, få turister, utendørs frisører, haugevis av tuk-tuker, fattigdom, tigging.
- allikevel en by vi trivdes i, som ga oss sterke og minnerike opplevelser
- ikke så mye som skjedde på kveldene, så de ble brukt til koselige filmkvelder i senga - lærte mye om Røde Khmer regimet på 70-tallet. Ca. 2millioner mennesker døde, dvs. 25% av Kambodsjas befolkning
- besøk i et av fengslene, S-21. Så cellene, bilder av de drepte og hvordan de ble torturert. Tilsammen var det bare sju stykker som overlevde fengselet. Besøkte også Killing Fields der fangene ble henrettet og lagt i massegraver
- Fikk besøke en av fengselsvaktene i S-21. Han ble tvunget til å arbeide for Khmer Rouge.

Etter "one night in Bangkok", sitter vi nå på et internat i Chiang Mai. Her har vi vært i snart en uke, og har det veldig greit! Spiser som regel middag i kantina, noe som sjelden koster mer enn 6kr. Har hatt mange forelesninger om buddhismen, har vært på nattmarked,vært på 3D kino og blitt spist på av fisker. Den ene kvelden reiste vi for å se en thai boksekamp. Gjett om vi fikk en stor overraskelse da vi kom fram! Den baren vi tilfeldigvis havnet ved var The Ladyboys Bar. Som navnet tilsier, her arbeidet transvesitter. Noen av dem var ganske flotte, noen andre var tydelig menn! De gikk i korte kjoler og høye hæler. De hadde langt fint hår, sminke og nydelige silikonpupper. Vi jentene ble rett og slett misunnelige på kroppene deres!! Jentene stjal showet, så vi er ikke helt sikre på hvordan kampene endte... Kvelden fikk en festlig, dog litt ubehagelig, avslutning: Vi skulle ta bilde med ladyboysene, og før vi visste ordet av det hadde Anita en mannesilikonpupp på skulderen. Anita fikk litt panikk, men ble "beroliget" av ladyboyen som la en hendene på henne og sa "It's OK."

Ellers har vi sett en del templer, noe vi begynner å bli litt leie av... Vi har også lært oss å meditere, og vi har snakket med munker. Han ene var tydelig begeistret for norske jenter, så han inviterte oss på et privat besøk i tempelet. Hvem takker vel nei til en munkedate?? Så vi tilbrakte kvelden i kveld sammen med en meget utradisjonell og liberal novisemunk, i over to timer. Vi har ikke ledd så mye på en kveld, på veldig veldig lenge! Det var tydelig at han var klar til å bli ferdig med munkelivet!

I går (lørdag) var vi på elefantfarm, en av de kjekkeste dagene på turen. Ved å betale 140kroner fikk vi oppleve følgende:
1.Elefantshow: Ca. 15elefanter marsjerte, spilte fotball, golf, basket og munnspill. De avsluttet med å male. En av dem malte en elefant, bedre enn vi kunne ha klart selv.
2.Ved å tipse elefantene, ja de tok imot pengene med snabelen, så fikk vi sitte på ryggen og på snabelen
3.Vi fikk se når elefantene badet og sprutet vann
4.Elefantridning en liten time langs elven. Vi ga han bananer og sukkerpinner, dette likte han tydeligvis veldig godt, bare se nærmere på bildet;)
5.Vi satt på med en oksekjerre ned til restauranten
6.Vi spiste på buffet
7.De delte ut kinahatter og vi seilte ned en elv på en bambusflåte!

I dag hadde vi egentlig fri, men vi to og Levi besøkte long necks. En stamme der kvinnene bærer mange gullringer rundt halsen slik at den blir lengre, lengre, lengre og lengre. Noen hadde også hull i ørene slik at de blir større, større, større og større. Det var veldig fascinerende. Men vi mener fortsatt at skjønnhet kommer innenfra. Tirsdag reiser vi til Bangkok, baby. Der håper vi på norsk mat på dansk hotell, shopping, tigertempel og ellers mye gøy.

Ps! Håper Synne (og resten av tanteongane) liker barnesangene våre. Vi må visst trene litt mer...

Du vet du har vært lenge hjemmefra når...

... du syns det er unaturlig å kjøre på høyre side av veien
... sminkepungen er umulig å finne, men egentlig bryr det deg lite
... du fryser inne, selv om air conditionet står på 26grader
... du ser på tv med kambodjansk tekst uten å reagere
... et hotellrom med fliser på soverommet, oransje vegger og to kvadratmeter bad får deg til å måpe, juble og smile fra øre til øre
... du ser en gekko på veggen og sier: "Den var søt!" og ikke bryr deg om at den plutselig IKKE er på veggen lenger
... du fantaserer om norsk mat
... du ikke er klar over at verken Farmen eller 71grader nord har begynt på tv igjen
... du frivillig velger å være innendørs, selv om sola skinner utenfor
... du går med det samme antrekket helt til det lukter
... du ikke gidder å tørke vekk svetten lenger, men bare lar det renne (og renne og renne)
... du synes det er luksus å få et nytt og rent håndkle hver dag
... du synes det er luksus å slippe og be om romvask; det skjer bare av seg selv!
... den sparte leverposteiboksen er a dream come through
... du setter deg på do og tisser bæsj uten å reagere
... det føles uvanlig å ikke smøre seg med solkrem en dag
... bussturer fungerer som sovemedisin
... flyplassen i Kuala Lumpur føles som hjemme
... du får vondt i hodet når du bare har drukket to liter vann
... du har gått med løst hår bare en gang i løpet av to måneder
... det føles naturlig å vise mer hud enn du viser klær

Snurr film igjen...

Snurr film

Gubben og gamla lå og drog, og ikkje fekk opp rota...

Dagen i dag begynte med et besøk i jungeltempelet i det store Angkor Wat anlegget som ligger her i Siem Reap. Her er det masse røtter som vokser i bygningen og da så vi vår mulighet til å fremme våre sangferdigheter!

Et nytt kapittel

Som Mathias så fint sier det: nå lukker vi et kapittel i vår reisebok og gjør oss klare til å åpne et nytt! Vi sitter nå på flyplassen i Kuala Lumpur (vårt andre hjem) og går inn i vår sjette time, og skal være her i ti timer til... Men tiden flyr! Som vanlig. Denne tiden bruker vi til å tenke tilbake på tre fantastiske uker i Paradis aka. Perhentian.

Etter en humpete båttur nådte vi drømmeøya. Eli og klassen bodde i sjarmerende hytter uten strøm om dagen og uten varmtvann, og med gebyr på håndkle og blodpris på dopapir. Men Eli likte seg godt hun:) Anita derimot svømte i luksus... Hun hadde nemlig air condition, strøm OG varmtvann, for å ikke glemme gratis dopapir. Etter to dager på øya fikk Anita besøk av Ole, så henne så vi lite til de to neste ukene (sviker)... Anita derimot synes det var godt å få litt fri fra en masete Eli.

Eli var tøff og tok dykkerlappen, om denne kommer til å bli brukt senere er heller usikkert... Dykking er skummelt, og for å ikke nevne DØDSFARLIG!! Bare spør Anita N.

Ellers gikk ukene med til soling, eksamenlesing og dagenes høydepunkt: mat. Vi anbefaler alle på det sterkeste å ta turen til Perhentian Island!!

Timene her på flyplassen er blitt brukt til å bestille billetter til ukene vi skal leke backpackere. Et stress, men godt når det er gjort. Vi skal være igjen noen dager i Thailand etter siste eksamen, for å så reise videre til Vietnam og Hong Kong. Vi kommer hjem den 7.MAI!! Husk det... Ellers så kommer vi til Bergen helga etter og forventer da at noen stiller med husly:)

Til info...

Mine kjaere har etterlyst bilder: saa her kommer det noen! Funker daarlig facebook paa min side av oya, saa da blir det her! Kommer nok til aa legge ut bilder naar vi sitter paa flyplassen paa fredag. Ble visst bare med to.. Har ikke taalmodighet til mer!





Eli