Vi burde egentlig ikke skrive mer blogginnlegg siden ingen kommenterer...

...men vi gjør det likevel!

Nå har vi ankommet siste destinasjon Hong Kong: "Live it, Love it!". Vi må vel innrømme at "love it"-delen av slagordet kom først etter et halvt døgn i byen. Ankomsten begynte bra: vi fikk bagasjen, tok ut penger, fant en buss til byen og kom oss av på riktig sted. Advarsel! Sterke beskrivelser! Aldergrense: 15år. NB! Kursiv skrift bør leses med mørk og hes stemme.

Det er kveld. Det er mørkt. Vi er i Hong Kong, Asias svar på New York City. Rundt oss kjører det busser så store som fjell, bygningene skraper himmelen, på fortauene myldrer det av folk av ulike nasjonaliteter. Ingen ser oss, ingen enser oss, unntatt mannfolkene med et visittkort i hånda og et intenst blikk. De stormer mot oss, en etter en, stirrer på oss og roper på gebrokkent engelsk: "Guesthouse, guesthouse, very cheap!". Vi ser i bakken og går fort forbi, men hvor skal vi gå?? Plutselig kommer det en dame mot oss. Damer er vel ikke farlige, tenker vi, damer vil oss vel ikke vondt. Så feil kan man ta. Vi følger henne opp i 3.etasje. Vi går ut heisdøra og blir forskrekket av lukta som strømmer mot oss; urin, avføring, kloakk, røyk og svette. Vi ser skeptisk på hverandre, men går videre. Hun setter nøkkelen i låsen, vrir om, og åpner døra. Vi hopper til. Synet som møter oss kan vanskelig beskrives, men vi prøver likevel. Et rom på størrelse med et kott, to fengselssenger, og toalettet med bare et dusjforheng foran. Det er skittent og den samme lukta som i gangen møter oss også her. Dette kunne nok ikke engang musene overlevd. "No, no, no!", sier vi, mens en narkoman går forbi, og vi ser døden i hvitøyet. Vi snur, er desperate, prøver å ta heisen, trykker på knappen om og om igjen, den kommer ikke, "Er det trapp her??", ja, den er skummel, vi vil ikke, hva skal vi gjøre, men så kommer heldigvis heisen. Vi kommer oss ut av bygget og puster lettet ut, og vi går videre.

"Guesthouse, guesthouse, very cheap!". Tør vi ta sjansen en gang til? Har vi noe valg, vi kan ikke sove på gaten! Vi følger etter mannen og stiller oss i kø foran heisen. Mens vi venter kommer en inder, en til, en til, en til og til slutt er vi omringet av menn som stirrer på oss som kjøttstykker. Er de bare nysgjerrige, er de snille, er de farlige, vi vet ikke, de snakker ikke, de bare stirrer. Heisdørene åpnes, en etter en går de inn i heisen, og Eli skriker: "NO! NO! I won't go in there!". Anita puster lettet ut, hun vil heller ikke inn. Vi springer ut på gaten og er igjen trygge. For å gjøre en lang historie kort, kommer det en veldig hyggelig dame (som også har studert religion!) bort til oss. Hun hjelper oss å finne et veldig greit hotell for natta.

Mens vi ligger på rommet finner Eli ut at hun skal finne ut hvor branntrappa i bygget er, men da hun kommer inn igjen glemmer hun å låse døra. Telefonen ringer sekunder senere, og vi skvetter til! Eli løfter forsiktig opp røret, "Hello?". En stemme svarer "Lock the door please!". Eli sier "O.K., yes...". "Dobbel lock the door!". Stemmen i den andre enden forsvinner brått. Vi føler oss trygge ved at resepsjonen vet at ingen kan komme inn på rommet og sovner fort der vi ligger tett sammen, rumpe mot rumpe, i den lille senga med dobbeldyne.

Ny dag, nye muligheter. Og vi vil finne en billigere plass å bo; vi er tross alt Backpackere! Vi tar på oss sekkene, går på leting, går på internett, ringer til ymse kinesere, har kontakt med far til Eli, men lykkes ikke i å finne husrom. Etter mange diskusjoner, tanker og følelsevekslinger, bestemmer vi oss. Vi går tilbake til rottehullet fra kvelden før aka. Chungking Mansion. En bygning der hostel og guesthouser ligger tett i tett oppover i en høy blokk. En bygning der vi forløpig har sett få turister, men mange utlendinger og under en promille er kvinner. Vi har ingenting imot disse mennene, men vi liker ikke måten de stirrer på, eller måten de snakker til oss på, eksempelvis: "Hi, Baby!", "Want a sex massage?", "This is my wife.", mens han peker på Eli og smiler lurt til Anita.

Vi vandrer med tunge sekker og sjekker ut etasje etter etasje. Til slutt bestemmer vi oss for Hollywood Four Seasons, drevet av tre indiske mannfolk. Ikke la dere lure av navnet, dette er nok ikke den originale Four Seasons, men det er reint, og mennene virker snille. Vi merker allikevel prisforskjell ift. andre steder vi har bodd. Her betaler vi ca. 300kroner per natt, mens vi for et hotell i Ho Chi Minh betalte 60kroner... Sånn er det å leve i storbyen.



Forløpig har vi ikke sett så mye av byen, men vi har god tid. Planene for dagene framover er: shopping, privat guiding av Mr. Luk og Sam, Macau, Peak, skyskrapere, Soho, fornøyelsespark også videre... For å berolige dere sarte sjeler der hjemme, så flytter vi herfra på fredag. Da unner vi oss en firestjernes hotell, som en fin avslutning på turen!

Mulig det dukker opp et innlegg før turens slutt!

Hong Kong - Live it, Love it

Good morning, Vietnam!!

Etter et døgn med reising var vi endelig framme i Vietnam, nærmere bestemt Ho Chi Minh (Saigon), det Anita lenge trodde at var hovedstaten i landet. Vi tok ut dong, kjøprte nytt simkort og prøvde å finne buss til sentrum. Det sistnevnte viste seg å være vanskelig, så vi takket ja når en taxisjåfør ville kjøre oss. Gjett om vi ble satt ut da han tok oss med til bilen, rettere sagt en hvit kasse med hjul. Ved nærmere ettersyn så vi også at sjåføren nok var godt over 70 år. Vi tok allikevel sjansen. Lite visste vi at trafikken i Ho Chi Minh er den verste vi har opplevd og vår sjåfør var den verste av de alle! Han kjørte som om han var alene i byen: tutet, bråstoppet og så bare rett fram... Til tross for at han skiftet fil hele tiden. Senere fant vi også ut at han lurte oss til å betale dobbelt så mye som er vanlig... Jaja, vi lærer av våre feil.

Det tok ikke lang tid før vi fant oss et koselig og sentralt hotell, der familien som drev hotellet bodde i resepsjonen. Det kostet ca. 36kroner per person for en natt. Den første utflukten i det nye landet, var til krigsmuseumet (Vietnamkrigen), men dette var lettere sagt enn gjort. For det første prøvde vi følge et lite detaljert kart. For det andre er trafikken i Vietnam helt vanvittig, så det tok lang tid å krysse alle gatene. Etter kanskje nærmere 30minutter med kartet i hånda, så vi nok letter forvirret ut. Men vietnamserne er veldig hjelpsomme, så vi kom oss til slutt fram. Etter et interessant besøk i krigsmuseumet valgte vi å leve bylivet til det fulleste og satte oss så på et utekafé for å se på livet.

Dagen etter reiste vi til turistbuss til Cu Chi tunnelene fra Vietnamkrigen. Her lærte vi mye om krigen, fikk se feller som ble brukt, fikk skyte med AK36 og fikk kravle i de små, varme og klaustrofobiske tunnelene. Guiden vår Mr.Bean som var veteran fra krigen hadde mange sprøe historier å komme med, og var spesielt opptatt av shit. Under krigen dreit soldatene overalt ifølge han.



Neste dag satte vi oss på sovebussen til sydenbyen Nha Trang. Etter 11timer var vi endelig framme. Her sjekket vi inn på et enda billigere hotell enn i Saigon, som lå ca. ti minutter fra stranda. Dagene her ble hovedsakelig tilbrakt på beachen. Vi fikk også vært en del med Cathrine, vår tidliger medstudent:) Vi var på byen en kveld og brukte en dag på Vinpearl, som er en stor fornøyelsespark på øya rett over Nha Trang. Der var det karuseller, spillehall, akvarium og badeland. Alle tingene var inkludert i prisen (100kr), i tillegg var det nesten ingen folk, så vi slapp å stå i kø! Den herligste parken vi noen gang har vært i! I Nha Trang fikk også Anita vite at hun har blitt tante igjen; en veldig kjekk nyhet:)

Nå sitter vi på et hotellrom i Hoian. Her kom vi fram kl.6.00 i morges etter en 11timers lang humpete busstur. "Det var helt forferdelig! Aldri igjen", sier Eli. Hoian er skredderlandsby nr.1 her i Vietnam, og vi har allerede bestilt oss noen klær. Blir spennende å se resultatet i morgen!!

All by ourselves...

Nå er livet annerledes... Veldig annerledes. Vi sitter alene på vårt rom, alene på vårt hotell, alene på Koh Samui. Siden sist innlegg har vi igjen opplevd mye. La oss starte i Bangkok.

Her ble vi got mottatt av et godt kjent krypdyr i Asia, nemlig kakerlakken. Dette skremte ikke disse reisevante jentene, ikke før kakerlakken plutselig forsvant, og vi ikke visste hvor hen. Vi fant senere ut at han bodde i avløpsrørett på badet vårt! I Bangkok fikk vi også minsket savnet etter norsk mat, for der hadde de nemlig et dansk hotell. Der hadde de norske kjøttkaker, svenske og danske kjøttboller, og skive med leverpostei. Dette hotellet ble godt utnyttet.

Vi hadde ikke så mye planlagt opplegg i hovedstaten, så mye av tiden ble brukt til shopping. Vi sendte en stooor pakke med klær hjem til Norge:) Kveldene brukte vi til å gå på kino, noe som er helt fantastisk godt når man er så lenge på tur! Det mest interessante med turen var da vi kjørte lenger enn langt til Tigertempelet. Fra dette besøket sitter vi igjen med blandete følelser: på den ene siden var det kjekt å ta bilde og klappe mange fine tigre, men på den andre siden har vi en del spørsmål. Var tigrene kraftig neddopet, satt de i burene hele dagen og var alt bare lagt til for å tjene penger?

Etter noen dager i Bangkok, reiste vi videre til øya Koh Tao. Eli fikk en dårlig start på oppholdet; hun hadde enda en gang pådratt seg loppebitt. Mange loppebitt. Anita fikk også loppebitt. To små prikker på albuen som ikke klødde. Livet er rettferdig. Starten på oppholdet ble ikke bedre da vi så hvor vi skulle tilbringe de neste ni nettene. Stikkordene er: brune vegger, fengselssenger, lukten av gammelt, bare vifte istedet for air-condition og tiss på lakenet. Noen skiftet hotell med det samme, men ikke back packerne Anita og Eli. De lever back packer-livet til det fulleste!Noe av det vi vil huske best fra Koh Tao er svettedråper. Etter en kald dusj (for vi hadde ikke varmtvann) på ettermiddagen begynte svetten å renne ca. to sekunder etterpå. Air-condiotion var savnet.

Etter å ha godtatt det varme, varme, varme rommet vi skulle bo på, sprang vi ned til stranda og kastet oss i sjøen for første gang på en måned! Digg! Ellers var Koh Tao en sjarmerende liten plass med gode restauranter og kjekke butikker. Plassen var preget av turister, back packere, festing, høy musikk, sackosekker på stranda og masse reklame for kommende fester. To av kveldene var vi også på baren Fishbowl, hvor det var livemusikk. For å si det sånn den første kvelden endte uti sjøen, med et laaangt nattbad! Digg! I tillegg til etterlengtet solslikking på stranda ble det også mange forelesninger og mye lesing til eksamen vi hadde 9.april.

Den ene kvelden var Anita på massasje. En opplevekse uten like. Ingenting av det massøren gjorde var i nærheten av komfortabelt. Hun masserte Anita med knær og albuer, sto på henne med hele kroppsvekta, knakk alle bein i kroppen, løftet henne, stakk fingrene nesten inn i rumphullet, slo henne og bøyde henne i retninger hun ikke trodde var mulig.


Påskeaften ble feiret med påskesanger, påskeposer fra vår hemmelige venn og fellesmiddag. Veldig annerledes enn påsken hjemme, men veldig koselig.

En annen dag var vi også på en sekstimers snorkletur. Samtlige var solbrente dagen etterpå.


Studiets siste forelesning ble holdt i solnedgang. En fin avslutning på Levis mange kloke ord. Fredag 9.april var studiet offisielt ferdig; Eli er nå ferdig utdannet lærer og Anita har mest sannsynlig hatt sin siste eksamen ever. Etter eksamen tok vi båten tilbake til Koh Samui. På kvelden hadde vi avslutningsmiddag med sanger, kåringer og taler. Som tradisjonen tro brant vi også kompendien på stranda. Utover kvelden ble det tid for å si farvel til mange av våre medstudenter, og vi skal være tøffe nok til å innrømme at vi var noen av de verste grinerne. Det er vemodig at dette studieeventyret er over. Det ble mange klemmer og tårer, og en litt tom følelse. Disse månedene får vi aldri igjen. Det er alltid vanskelig å avslutte et kapittel, men sannsynligvis har vi et nytt spennende kapittel i vente. Vi er nå all alone og skal oppleve verden på egen hånd.

Videre reiserute:
13.april: Surat Thani - Bangkok
sover på flyplassen
14.april: Bangkok - Ho Chi Minh
16-26.april: Nha Trang og Hoian (skredderlandsbyen). Tar tog til disse stedene.
26.april: Hoian - Hanoi
27.april: Hanoi - Bangkok, Bangkok - Hong Kong
6.mai: Hong Kong - ankomst Heathrow kl.12.05 - ankomst Stavanger kl.14.55!!! :)

En elefant kom marsjerende...

Igjen en stund siden sist vi blogget. Opplevelsene er mange, men vi er trøtte, så det blir et litt kort innlegg... Vi tar det punktvis:

- seks timer buss fra Siem Reap til Phnom Penh
- skitne gater, trange markeder, få turister, utendørs frisører, haugevis av tuk-tuker, fattigdom, tigging.
- allikevel en by vi trivdes i, som ga oss sterke og minnerike opplevelser
- ikke så mye som skjedde på kveldene, så de ble brukt til koselige filmkvelder i senga - lærte mye om Røde Khmer regimet på 70-tallet. Ca. 2millioner mennesker døde, dvs. 25% av Kambodsjas befolkning
- besøk i et av fengslene, S-21. Så cellene, bilder av de drepte og hvordan de ble torturert. Tilsammen var det bare sju stykker som overlevde fengselet. Besøkte også Killing Fields der fangene ble henrettet og lagt i massegraver
- Fikk besøke en av fengselsvaktene i S-21. Han ble tvunget til å arbeide for Khmer Rouge.

Etter "one night in Bangkok", sitter vi nå på et internat i Chiang Mai. Her har vi vært i snart en uke, og har det veldig greit! Spiser som regel middag i kantina, noe som sjelden koster mer enn 6kr. Har hatt mange forelesninger om buddhismen, har vært på nattmarked,vært på 3D kino og blitt spist på av fisker. Den ene kvelden reiste vi for å se en thai boksekamp. Gjett om vi fikk en stor overraskelse da vi kom fram! Den baren vi tilfeldigvis havnet ved var The Ladyboys Bar. Som navnet tilsier, her arbeidet transvesitter. Noen av dem var ganske flotte, noen andre var tydelig menn! De gikk i korte kjoler og høye hæler. De hadde langt fint hår, sminke og nydelige silikonpupper. Vi jentene ble rett og slett misunnelige på kroppene deres!! Jentene stjal showet, så vi er ikke helt sikre på hvordan kampene endte... Kvelden fikk en festlig, dog litt ubehagelig, avslutning: Vi skulle ta bilde med ladyboysene, og før vi visste ordet av det hadde Anita en mannesilikonpupp på skulderen. Anita fikk litt panikk, men ble "beroliget" av ladyboyen som la en hendene på henne og sa "It's OK."

Ellers har vi sett en del templer, noe vi begynner å bli litt leie av... Vi har også lært oss å meditere, og vi har snakket med munker. Han ene var tydelig begeistret for norske jenter, så han inviterte oss på et privat besøk i tempelet. Hvem takker vel nei til en munkedate?? Så vi tilbrakte kvelden i kveld sammen med en meget utradisjonell og liberal novisemunk, i over to timer. Vi har ikke ledd så mye på en kveld, på veldig veldig lenge! Det var tydelig at han var klar til å bli ferdig med munkelivet!

I går (lørdag) var vi på elefantfarm, en av de kjekkeste dagene på turen. Ved å betale 140kroner fikk vi oppleve følgende:
1.Elefantshow: Ca. 15elefanter marsjerte, spilte fotball, golf, basket og munnspill. De avsluttet med å male. En av dem malte en elefant, bedre enn vi kunne ha klart selv.
2.Ved å tipse elefantene, ja de tok imot pengene med snabelen, så fikk vi sitte på ryggen og på snabelen
3.Vi fikk se når elefantene badet og sprutet vann
4.Elefantridning en liten time langs elven. Vi ga han bananer og sukkerpinner, dette likte han tydeligvis veldig godt, bare se nærmere på bildet;)
5.Vi satt på med en oksekjerre ned til restauranten
6.Vi spiste på buffet
7.De delte ut kinahatter og vi seilte ned en elv på en bambusflåte!

I dag hadde vi egentlig fri, men vi to og Levi besøkte long necks. En stamme der kvinnene bærer mange gullringer rundt halsen slik at den blir lengre, lengre, lengre og lengre. Noen hadde også hull i ørene slik at de blir større, større, større og større. Det var veldig fascinerende. Men vi mener fortsatt at skjønnhet kommer innenfra. Tirsdag reiser vi til Bangkok, baby. Der håper vi på norsk mat på dansk hotell, shopping, tigertempel og ellers mye gøy.

Ps! Håper Synne (og resten av tanteongane) liker barnesangene våre. Vi må visst trene litt mer...

Du vet du har vært lenge hjemmefra når...

... du syns det er unaturlig å kjøre på høyre side av veien
... sminkepungen er umulig å finne, men egentlig bryr det deg lite
... du fryser inne, selv om air conditionet står på 26grader
... du ser på tv med kambodjansk tekst uten å reagere
... et hotellrom med fliser på soverommet, oransje vegger og to kvadratmeter bad får deg til å måpe, juble og smile fra øre til øre
... du ser en gekko på veggen og sier: "Den var søt!" og ikke bryr deg om at den plutselig IKKE er på veggen lenger
... du fantaserer om norsk mat
... du ikke er klar over at verken Farmen eller 71grader nord har begynt på tv igjen
... du frivillig velger å være innendørs, selv om sola skinner utenfor
... du går med det samme antrekket helt til det lukter
... du ikke gidder å tørke vekk svetten lenger, men bare lar det renne (og renne og renne)
... du synes det er luksus å få et nytt og rent håndkle hver dag
... du synes det er luksus å slippe og be om romvask; det skjer bare av seg selv!
... den sparte leverposteiboksen er a dream come through
... du setter deg på do og tisser bæsj uten å reagere
... det føles uvanlig å ikke smøre seg med solkrem en dag
... bussturer fungerer som sovemedisin
... flyplassen i Kuala Lumpur føles som hjemme
... du får vondt i hodet når du bare har drukket to liter vann
... du har gått med løst hår bare en gang i løpet av to måneder
... det føles naturlig å vise mer hud enn du viser klær

Snurr film igjen...

Snurr film